Det Norske Akademis Ordbok

bedrøve

bedrøve 
verb
BØYNINGbedrøvet, bedrøvet, bedrøvelse
UTTALE[bedrø:´və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bedroven (nederlandsk bedroeven), grunnbetydning 'gjøre grumsete'; jf. tysk betrüben, av be- og en avledning av trübe 'uklar, grumsete, bedrøvet'; se også bedrøvelse
BETYDNING OG BRUK
gjøre bedrøvet, sorgfull
EKSEMPLER
  • det bedrøver meg at …
  • det bedrøver meg å se hvor lite mange forstår
SITATER
  • den almægtige som har bitterlig bedrøvet min [Jobs] sjæl
     (Job 27,2 eldre oversettelse; 1930: voldt mig bitter sorg; 2011: gjør meg bitter)
  • De har ogsaa bedrøvet mig, jomfru Thorborg, ved at være uartig mot mig
     (Bernt Lie Mot Overmagt 85 1907)
  • i presens partisipp som forsterkende adverb
     
    et kjedelig sted i grunden. Saa bedrøvende stille
     (Stein Riverton Fænomenet Robert Robertson 95 1923)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    dype, bedrøvede øine
     (Helge Krog Meninger om bøker og forfattere 73 1929)