grøsning
substantiv
BØYNINGen; grøsningen, grøsninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grøsningen
ubestemt form flertall
grøsninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grø`sniŋ]
BETYDNING OG BRUK
skjelvende, rystende bevegelse som farer gjennom noen
(av kulde, ubehag e.l.)
; grøss
SITATER
-
i drosjen hjem satt han med en konstant grøsning, mer av frykt enn av skyld
-
en grøsning ristet kroppen som om hun frøs(Kurt Aust Kongefrykt 271 2004)