Det Norske Akademis Ordbok

grøppe

grøppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrøppet, grøppet, grøpping
preteritum
grøppet
perfektum partisipp
grøppet
verbalsubstantiv
grøpping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grø`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt grupe, svensk gröpa 'male grovt'; beslektet med (dannet til samme rot som) gryn
BETYDNING OG BRUK
1 
knuse, male (korn) grovt (til grøpp)
SITAT
  • folk var kommet saa langt, at de ikke mer grøpet sit korn paa haandkvernen
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 17 1923)
2 
dialektalt
 gryne seg
; danne en kornete masse
EKSEMPEL
  • isen grøpper