grønke
verb
MODERAT BOKMÅLgrønket, grønket, grønking 
preteritum
grønket
perfektum partisipp
grønket
verbalsubstantiv
grønking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grø:`ŋkə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
bli grønt
; grønnes
SITAT
-
i skar og skorter blandt knauser og berg grønket det alt