Det Norske Akademis Ordbok

gråne

gråne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrånet, grånet, gråning
preteritum
grånet
perfektum partisipp
grånet
verbalsubstantiv
gråning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grå:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av grå (adjektiv); se også gråning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(litt etter litt) bli grå i fargen
; fortone seg grå
1.1 
om hår
 bli grå (som følge av alderen)
1.2 
om person
 bli gråhåret (som følge av alderen)
1.3 
om lys, dagslys
 bli grått, uklart
; svinne
1.4 
litterært
 gi grå farge
; gjøre grå
2 
med formelt subjekt det
 gry
3 
dialektalt
 døse (av)
1 
(litt etter litt) bli grå i fargen
; fortone seg grå
SITATER
  • i krogen graaner et fugtigt seil
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 325)
  • paa muren [på Akershus] graaner Norriges old
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 353)
  • hist de nære, lave strande, i et let taagenet, … graane hen som fjerne lande
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 111)
     | forsvinner i en grå dis
  • [båtene] graante likesom op av vandet efter som dagen satte ind
     (Gabriel Scott Alkejægeren 13 1933)
1.1 
om hår
 bli grå (som følge av alderen)
SITATER
  • et hjem er der, hvor dine hår kan gråne, og ingen mærker, at du ældes dog
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 123 1873)
  • metonymisk
     
    jeg har en plan å finne … et lite sted ved kysten, hvor mine tinninger kan grånes i ro
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 106)
  • Emret Sæter satt der og kneiste med indianerprofil og grånende helskjegg
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 77 1997)
1.2 
om person
 bli gråhåret (som følge av alderen)
SITATER
  • jeg tænkte, legen den skulde gå op i de grånende dage
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 137)
     | den tid da man blir grå
  • han begyndte at graane lidt ved ørene
     (Knut Hamsun Rosa 22 1908)
  • alene skulde hun og Frederik graane i huset deroppe
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 87 1923)
     | bli gamle og grå
  • han var blitt så lut i ryggen siden sist, hadde gråna i håret
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
1.3 
om lys, dagslys
 bli grått, uklart
; svinne
SITATER
1.4 
litterært
 gi grå farge
; gjøre grå
SITATER
  • natskyen i nord kan graane en sjø
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 180 1912)
  • gibsrosetten i taket, hvor så mange års støv nu grånet de hvite forsiringer
     (Alex. Brinchmann Deilig er jorden 253 1931)
2 
med formelt subjekt det
 gry
SITATER
  • det graaner alt af dagen over de østlige aaser
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 163 1858)
  • det begynder at graane av dæmringen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 89)
  • endelig tok det til at graane paa ruten
     (Sigrid Undset Korset 54 1922)
  • langsomt, langsomt grånet desembermorgenen utenfor vinduene
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 253 1955)
3 
dialektalt
 døse (av)
SITAT
  • «Ja ja ja,» gjæsped hun. Og hun graaned af i stor tyngde, men søvn fikk hun ikke
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 93 1909)