Det Norske Akademis Ordbok

grynte

grynte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgryntet, gryntet, grynting
preteritum
gryntet
perfektum partisipp
gryntet
verbalsubstantiv
grynting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gry`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
om gris og enkelte andre dyr
 frembringe en kort, støtvis (grov) strupelyd (med lukket munn)
EKSEMPEL
  • grisene grynter
SITATER
  • på en skuffende vis at kunne grynte som en virkelig gris
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 221)
  • flodhestene gryntet
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • purka stolpret seg mot ham, gryntet og pustet
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2 
frembringe lyd (tale) som minner om grynting
SITATER
  • bevogteren begyndte halvt at snøvle, halvt at grynte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 538)
  • nu og da gryntede han noget
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 70)
  • Markus grynter av bare forundring
     (Gabriel Scott Kilden 17 1918)