Det Norske Akademis Ordbok

grynt

grynt 
substantiv
BØYNINGet; gryntet, grynt
UTTALE[grynt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til grynte
BETYDNING OG BRUK
det å grynte (særlig om den enkelte gang)
EKSEMPEL
  • grisens grynt
SITATER
  • her satte kaptejnen i med nogle grynt
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 88 1883)
  • sagte uheldvarslende grynt tydede på, at [han] ikke var at spøge med
     (Edvard Grieg Artikler og taler 32)
  • [Jens] havde udstødt nogle sinte grynt
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 52 1900)
  • deres utveksling var i lange perioder redusert til enstavelsesord og grynt og fakter
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)