gruvs adverb UTTALE[gru:vs], [grufs] ETYMOLOGI jf. gruv BETYDNING OG BRUK UTTRYKK ligge/legge gruvs dialektalt ligge, legge grue hun la ham gruvs over armene sine (Magnhild Haalke Åkfestet 88 1936) hun la sig gruvs over bordet (Magnhild Haalke Dagblinket 216 1937)
