Det Norske Akademis Ordbok

grutning

grutning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; grutningen, grutninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grutningen
ubestemt form flertall
grutninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til grutne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; begynnende skumring
SITAT
  • i kveldingens første grutninger
     (Carl Vestaberg Rev 114 1929)