grute verb BØYNINGgrutet, grutet, gruting preteritum grutet perfektum partisipp grutet verbalsubstantiv gruting FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[gru:`tə] ETYMOLOGI avledet av grut BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt bli grumsete, uklar 2 dialektalt bli skyet ; tiltykne ; trekke opp til uvær
