Det Norske Akademis Ordbok

grunnstein

grunnstein 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTgrunnsten▵
BETYDNING OG BRUK
1 
en(hver) av de steiner som danner grunnlag, grunnmur
; grunnmurstein
1.1 
(første) stein, som (under bestemte seremonier) legges ned ved påbegynnelsen av et byggverk, (forsynt med en innskrift eller med et rom for dokumenter med opplysninger om bygningens forhistorie o.l.)
SITATER
  • storhertugen af Baden har … lagt grundstenen til stændernes forsamlingshuus
     (Morgenbladet 04.11.1820/1/2)
  • kongen [nedla] grundstenen til kirken og gav bygningsfolkene sine befalinger
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 142 1899)
  • nedleggelsen av grunnstenen [til rådhuset i Oslo] finner sted … 4. september
     (Dagbladet 1931/187/9/6)
  • tradisjonelt har grunnsteiner bestått av et lite skrin med mynter, tegninger og dagsaviser i
     (aftenposten.no 20.02.2004)
  • ordfører Per Berge kunne legge ned grunnsteinen for et nytt bibliotek
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2 
større stein eller steinblokk som har en hovedplass i et byggverks grunnmur
SITAT
  • bymuren hadde tolv grunnsteiner
     (Åp 21,14)
3 
overført
 grunnlag
SITATER
  • Synnøve Solbakken la slutstenen på vor nationale romantiks bygning, likesom den la grundstenen under den mægtige dóm som Bjørnsons og Ibsens livsverk har reist
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger III)
     | fra Moltke Moes fortale
  • katolisismen er selve grunnsteinen i det italienske samfunnet
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)