Det Norske Akademis Ordbok

grunnplanke

grunnplanke 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av grunn og planke
BETYDNING OG BRUK
overført
 noe(n) som er en svært viktig faktor (og som holder noe oppe)
; grunnleggende bestanddel eller faktum
 | jf. grunnpilar, bunnsvill, bærebjelke
SITATER
  • vårt NATO-medlemskap utgjør en grunnplanke i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk
     (Stortingsforhandlinger 2004–2005/nr. 7b/1530)
  • en grunnplanke gjennom hele mitt liv har vært at jeg i alle fall ikke er like forfylla som pappa
     (Mímir Kristjánsson Pabbi 83 2024)