grunnlovgiver substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd avledet av give (eldre form av gi) med suffikset -er BETYDNING OG BRUK person som er med og skaper en grunnlov SITAT grunnlovgiverne i 1814 (Samtiden 1929/410 Per Rygh)
