grunnleggelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grunnleggelsen, grunnleggelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grunnleggelsen
ubestemt form flertall
grunnleggelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til grunnlegge, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å grunnlegge(s)
EKSEMPEL
-
grunnleggelsen av Sametinget i 1989
SITATER
-
grunnleggelsen av den moderne legevitenskap
-
[år null er] for romerne Roms grunnleggelse(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)