grunnkraft
substantiv
BØYNINGen; grunnkraften, grunnkrefter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grunnkraften
ubestemt form flertall
grunnkrefter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
naturvitenskap, foreldet
kraft som alle andre krefter kan føres tilbake til
SITAT
-
den anskuelige fremstilling af materiens grundkræfter overeensstemmende med den rene forms love
2
grunnleggende kraft
; urkraft
SITATER
-
når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud(Kol 2,30; 1930: er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud)
-
et ungt folk er fuldt af forventning, det ejer tro paa grundkraften i sin natur
-
selvopholdelsesdrift, lykkedrift, forplantningsdrift opfattes som grunnkrefter i tilværelsen
-
arbeiderbevegelsen som selve grunnkraften i kampen mot krigen
-
dikteren skildrer grunnkrefter i menneskesjelen, det gode og det onde som motsetninger
-
den evige naturen er, for henne, forstått som en grunnkraft som alt annet springer ut av(Kristin Gjesdal Opprørerne 72 2024)