grunnbrott substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK 1 sjø, bølge, brott som bryter helt ned til bunnen | jf. grunn SITATER grundbrot for bougen! (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 203) [bølger som] «tage grundbraat» paa mangfoldige favne vands dyb (Jonas Lie Den Fremsynte 31 1873) overført nu igjen skulde hun drages under i barnsnødens grundbrott (Sigrid Undset Husfrue 412 1921) 2 særlig sjøfart grunne som det bryter på