Det Norske Akademis Ordbok

grugge

grugge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrugget, grugget, grugging
preteritum
grugget
perfektum partisipp
grugget
verbalsubstantiv
grugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. islandsk og færøysk grugga 'gjøre uklar'; avledet av grugg
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 bli gruggete, uklar, mørk
SITATER
  • øynene hennes grugget over når hun så dyra stå ihopkrøkte under strokket
     (Magnhild Haalke Åkfestet 134 1936)
  • utpå formiddagen grugger det til regn igjen
     (Kristian Kristiansen Jomfru Lide 81 1960)