gruffe
verb
BØYNINGgruffet, gruffet, gruffing 
preteritum
gruffet
perfektum partisipp
gruffet
verbalsubstantiv
gruffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru`f:ə]
ETYMOLOGI
avledet av gruff
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt, muntlig
føle eller gi uttrykk for gruff (stress, irritasjon, dårlig
humør)