Det Norske Akademis Ordbok

gruff

gruff 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; gruffet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gruffet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gruf:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammentrukket form av grue (verb) og uff
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (følelse av) stress, irritasjon, dårlig humør
EKSEMPEL
  • Ali kaffe kurerer gruff
     | fra reklamekampanje
SITATER
  • efter denne spændende præsentation venter man sig vældige historier, «sens» og «gruf», – men faar bare tungen ud af vinduet
     (Amalie Pettersen Pettersens 30 1911)
  • kaffe kurerer gruff
     (Arbeiderbladet 1971/87/8/2–4)
     | etter reklame
  • mor sier at gruff er en underbevisst måte å protestere mot autoriteten på
     (Eva Ramm Mors tre hoder 7 1973)