grublisering
substantiv
BØYNINGen; grubliseringen, grubliseringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grubliseringen
ubestemt form flertall
grubliseringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grublise:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til grublisere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
det å grublisere
; ørkesløs grubling, spekulering
SITATER
-
Karolus var i stærk grublisering
-
alle disse subtile grublerier for ikke aa si grubliseringer(Nationen 1931/45/3/3)