grubber
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grubberen, grubbere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grubberen
ubestemt form flertall
grubbere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grø´b:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk grubber, avledet av grub 'grave, bryte
opp'
BETYDNING OG BRUK