Det Norske Akademis Ordbok

gru

gru 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gruen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gruen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til grue
BETYDNING OG BRUK
1 
sterk følelse av redsel og uhygge
SITATER
  • det ble gru og grav, knasing og knusing
     (Klag 3,47)
  • han [Jesus] ble grepet av angst og gru
     (Mark 14,33)
  • en nagende angst og gru
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 167)
  • hun lever i stor skræk og gru
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 92 1886)
  • jeg tenker med gru på den dagen da fruene er utlært
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
UTTRYKK
grøss og gru
1 
forsterkende
 gru
2 
som utrop, interjeksjon
 (noe) så grufullt
  • grøss og gru, det var det jeg fryktet aller mest
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
skrekk og gru
1 
forsterkende
 gru
  • hun kommer til å tenke på det forestående selskapet med skrekk og gru
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
2 
som utrop, interjeksjon
 (noe) så grufullt
redsel og gru
1 
forsterkende
 gru
2 
som utrop, interjeksjon
 (noe) så grufullt
  • redsel og gru. Hun måtte komme seg ut av dette området
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
2 
noe som vekker redsel, uhygge, gru
SITATER
2.1 
med svekket betydning
 (hard) påkjenning
EKSEMPEL
  • han synger så falskt at det er en gru
SITATER
  • han er doven, så det er en gru
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 17 1873)
  • bevægelse er den jomfru en gru, for gigten er bleven saa gal
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 62 1904)
  • kongen selv raste rundt i palasset og ropte etter sine døde sønner så det var en gru å høre
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)