grosshandlare
substantiv
BØYNINGen; grosshandlaren, grosshandlare 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grosshandlaren
ubestemt form flertall
grosshandlare
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[-ha`ndlarə]
ETYMOLOGI
fra svensk grosshandlare 'grosshandler'
BETYDNING OG BRUK
mest spøkefullt, sjelden, om svenske
forhold
SITAT
-
en forspist og hengemaget grosshandlare(Dagbladet 1960/67/7/6)