Det Norske Akademis Ordbok

gror

gror 
substantiv
BØYNINGen; groren
UTTALE[gro:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gróðr; jf. gro
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende
 det å gro, spire
dialektalt eller arkaiserende
 vekst
; plantevekst
; gressvekst
SITATER