gromme
verb
BØYNINGgrommet, grommet, gromming 
preteritum
grommet
perfektum partisipp
grommet
verbalsubstantiv
gromming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gro`m:ə]
ETYMOLOGI
avledet av grom
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
gromme seg
muntlig
gjøre seg grom
; gjøre seg til
; innsmigre seg (for)