grom
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gromen, gromer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gromen
ubestemt form flertall
gromer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gro:m]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, i folketro
overnaturlig vesen som skal vise seg og løpe omkring i
sjøkanten når folk går under på sjøen
SITAT
-
hunden var ingen almindelig hund, men den var en grom