grindvokter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd vokter
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
person som har som oppgave å passe en grind, særlig ved
jernbaneovergang
SITAT
-
grinda var bevoktet av grindvokter. Det var som regel ei husmor i nærheten som tjente en ekstraskilling ved å åpne og lukke grinda i togtidene