Det Norske Akademis Ordbok

grimasere

grimasere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrimaserte, grimasert, grimasering
preteritum
grimaserte
perfektum partisipp
grimasert
verbalsubstantiv
grimasering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grimase:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk grimacer eller tysk grimassieren; jf. grimase
BETYDNING OG BRUK
1 
forme ansiktet i en grimase
; skjære grimaser
SITATER
  • det kunde more ham at sitte og synge revyviser og grimasere
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 213 1920)
  • faren grimaserte tilbake
     (Johan Borgen Lillelord 256 1955)
  • [vokalisten] grimaserte og hoppa og spratt og sparka det ene beinet opp i lufta
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 293 2016)
1.1 
om ansikt, mine
 forme seg i en grimase, i grimaser
; vrenge seg
SITATER
  • grimaserende fortrukket ansikt
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 75 1949)
  • ansiktet som grimaserte når hun skulle illudere en dramatisk situasjon
     (Sverre Asmervik Skilt 128 1976)
  • [hun] strevet med å folde det ennå ikke altfor grimaserende ansiktsuttrykket i et eller annet omsorgsfullt uttrykk
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
grimasert
 sjelden; om ansikt, mine e.l.
 fordreid, forvrengt (som uttrykk for spott, ringeakt)
SITAT