Det Norske Akademis Ordbok

griffelt

griffelt 
substantiv
BØYNINGen; griffelten, griffelter
UTTALE[gri´f:əlt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av griffel
BETYDNING OG BRUK
muntlig, foreldet
 griffel
SITAT
  • han holdt da baade skeen og griffelten i den pene haanden
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 18 1912)