Det Norske Akademis Ordbok

griffel

griffel 
substantiv
BØYNINGen; griffelen, grifler
UTTALE[gri´f:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Griffel, av gammelhøytysk grifil, fra latin graphiolum, avledet (diminutiv) av graphium, fra gresk graphion, grapheion, til graphein 'skrive'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 skriveredskap, av størrelse som en blyant, av bløt leirskifer til å skrive på skifertavle med
SITATER
  • en ung pige, der faaer en griffel og tavle i haand forat lære at skrive
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 65)
  • penneskafter, blyanter og griffeler laa strøede udover
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 25)
  • steiner … brukt til grifler når de spilte tripp trapp rundt bordet
     (Johan Borgen Lillelord 130 1955)
2 
botanikk
 (den oftest rørformede og smale) del av støvveien mellom arr og fruktknute