griffel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; griffelen, grifler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
griffelen
ubestemt form flertall
grifler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Griffel, av gammelhøytysk grifil,
fra latin graphiolum, avledet
(diminutiv) av graphium, fra gresk graphion, grapheion, til graphein 'skrive'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
skriveredskap, av størrelse som en blyant, av bløt leirskifer
til å skrive på skifertavle med
SITATER
-
en ung pige, der faaer en griffel og tavle i haand forat lære at skrive(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 65)
-
penneskafter, blyanter og griffeler laa strøede udover
-
steiner … brukt til grifler når de spilte tripp trapp rundt bordet