Det Norske Akademis Ordbok

arr

Likt stavede oppslagsord
arr 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; arret, arr
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
arret
ubestemt form flertall
arr
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ar:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form ar, av gammeldansk arr, ar, tilsvarer norrønt ørr, err
BETYDNING OG BRUK
1 
merke etter et sår som har grodd
SITATER
  • fingrene, der bar et hvidt ar over udsiden, formodentlig efter ganekniven
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 336)
  • arret efter det stød, hun fik hin nat, da skredet rev bort hendes moder og søskende
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 52)
  • rynkene hans blir skarpere, furer og små arr
     (Sidsel Mørck Forhold 47 1982)
  • jeg har … arr etter koppevaksinen. Og BCG-en
     (Helene Uri Den rettferdige 196 2009)
  • [jeg] viser henne arret på håndleddet
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 251 2021)
UTTRYKK
arr i/på sjelen/sjela
overført
 (langvarig) virkning av vond opplevelse
 | jf. traume
  • så sant jeg lever og så sant det våres, det gror vel, selv om det blir arr i sjelen
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 219)
     | fra Exlex 1919
  • han har fått et arr i sjelen av denne hendelsen, et arr som ingen andre ser, men som han selv føler desto sterkere
     (Haugesunds Avis 09.11.1938/3/3)
  • arret på kroppen er stort og synlig, men en ting skal dere vite, at arret i sjelen er adskillig større. Skuffelsen bl.a. over medmenneskene
     (Sunnmørsposten 29.06.1993/8)
  • man kan ha arr på sjela, et hjerte som lekker, tanker som tar for mye plass
     (Arne Svingen Svart elfenben 38 2005)
  • disse karene gir idealisme, innsatsvilje, dådstrang og handlekraft et ansikt, men personifiserer også frykt, arr på sjelen, skuffelser, sorg og savn
     (Magne Lein Radioagentene i Trøndelag 18 2006)
2 
skåret fordypning, merke, hakk e.l. (på gjenstand)
SITAT
  • [tegningene] var bortskrubbede af den blaa, vandfarvede væg, saa at der kun saas enkelte ar og mærker igjen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 178)
3 
botanikk
 øverste ende av støvveien, som tjener til å fange opp pollenet