griff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; griffen, griffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
griffen
ubestemt form flertall
griffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grif:]
ETYMOLOGI
jf. tysk 'Greif', av gammelhøytysk 'grif', grifo og italiensk 'griffo'; via latin gryps, grypus, (genitiv grypis, gryphis), fra gresk gryps, trolig fra hebraisk; jf. tysk Greif; samme ord som gribb
BETYDNING OG BRUK
(heraldisk) fabeldyr, halvt fugl og halvt løve
SITATER
-
en ildvinget grif
-
griffen er et skjebnedyr. I antikken mente man at den voktet en gullskatt(Tommy Sørbø Søppel 9 2007)