griff
substantiv
UTTALE[grif:]
ETYMOLOGI
etter latin gryps, grypus, fra gresk grypos 'sangfugl', trolig fra hebraisk;
jf. tysk Greif; samme ord som gribb
BETYDNING OG BRUK
(heraldisk) fabeldyr, halvt fugl og halvt løve
SITATER
-
en ildvinget grif
-
griffen er et skjebnedyr. I antikken mente man at den voktet en gullskatt(Tommy Sørbø Søppel 9 2007)