Det Norske Akademis Ordbok

grepet

grepet 
adjektiv
BØYNINGgrepne
UTTALE[gre:`pət]Uttale-veiledning
VARIANTgrepen
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av gripe
BETYDNING OG BRUK
(som vitner om at noen er) følelsesmessig berørt, preget
; (dypt) rørt
; beveget
SITATER
  • [bleke] og med mere eller mindre grebne miner trak [de] sig ud af kahytten
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 183 1886)
  • [da han] hørte ham hviske fredsbønnen over sig, blev han underlig grepet
     (Sigrid Undset Husfrue 262 1921)
  • det var dødsstilhet mens han talte, men han følte det var ikke den grepne stilhet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 44 1919)
  • musikken har virket på henne også … Jeg ser at både hun og ektemannen er grepet
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)