grensegjenger
substantiv
BØYNINGen; grensegjengeren, grensegjengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grensegjengeren
ubestemt form flertall
grensegjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gre`nsəjeŋər]
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
person som stadig går frem og tilbake over en landegrense
SITAT
-
overførttyskerne har alltid vært grensegjengere mellom øst og vest(Aftenposten 1952/52/3/2)