Det Norske Akademis Ordbok

greis

greis 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; greisen, greiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
greisen
ubestemt form flertall
greiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[græis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av greie etter mønster av dings
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (ubestemmelig) ting
; dingsboms
EKSEMPEL
  • hva er det for en greis du har i hånden?