Det Norske Akademis Ordbok

grein

grein 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[græin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
eldre verbalsubstantiv til greie
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 orden
; skikk
UTTRYKK
ha grein på
ha greie på
  • alle hadde god grein baade paa ham og ætten hans
     (Peter Egge Inde i Fjordene 70 1920)
2 
dialektalt
 beskjed
UTTRYKK
grein og beskein
se beskein
3 
dialektalt
 avgjørelse, ordning (av noe)