greding substantiv BØYNINGen; gredingen, gredinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall gredingen ubestemt form flertall gredinger UTTALE[gre:`diŋ] ETYMOLOGI avledet av gra med omlyd og suffikset -ing BETYDNING OG BRUK dialektalt graokse SITAT bare en folkevond grænge med lange messingknaphorn … kom levende i fjøs (Johan Falkberget Naglerne 211 1921)
