Det Norske Akademis Ordbok

gravør

Likt stavede oppslagsord
gravør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gravøren, gravører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gravøren
ubestemt form flertall
gravører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gravø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk graveur; jf. gravere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1 
person som graverer
SITAT
  • [trofeet] var klusset til av en avdød, fotballgal gravør
     (NTBtekst 16.12.2010)
2 
person som har gravering til yrke
SITATER
  • en eller anden af byens gravører maa kjende til [det ferske messingskiltet]
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/15 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • han laget keisermynt, og det var vanskelig, men desto mer fristende for en dyktig gravør
     (Yngvar Hauge Falskmyntneren 7 1975)
  • [Robert Gube arbeidet ved Hadelands Glassverk] som gravør og glassmaler til 1879
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 7 1977)
     | i billedtekst