granshering
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gransheringen, gransheringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gransheringen
ubestemt form flertall
gransheringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra´nshæriŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Gransherad med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Gransherad i Telemark