Det Norske Akademis Ordbok

gramse

gramse 
verb
BØYNINGgramset, gramset, gramsing
UTTALE[gra`msə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med grapse
BETYDNING OG BRUK
1 
gripe grådig (i, etter)
; grafse
EKSEMPEL
  • gramse etter noe
SITATER
  • mit kejserdom! Jeg kaster det i flokken; I kan gramse derom!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 219)
  • hun saa sin egen søn sidde og gramse i en skræppe
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 182)
  • det [var] best å gramse til sig
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 45 1929)
  • [han] gramsa på meg både framme og bak
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 149 1989)
  • hendene hans gramset rundt i rekkene av like bokrygger
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
2 
om dyr
 snappe (etter) med munnen
; ete
SITATER