graduant substantiv BØYNINGen; graduanten, graduanter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall graduanten ubestemt form flertall graduanter UTTALE[gradua´nt] ETYMOLOGI til graduere; jf. engelsk graduate; jf. -ant BETYDNING OG BRUK mest om utenlandske forhold person som har oppnådd avsluttende akademisk eksamen, grad
