Det Norske Akademis Ordbok

"grønn farge"

12 treff

  • resedafarge

    substantiv (grønn) farge hos reseda (resedaens blader) ...
  • grønnmalt

    adjektiv malt med grønn farge ...
  • grønnstein

    substantiv massiv, omdannet basalt eller diabas med grønn farge som skyldes mineralene kloritt, aktinolitt og epidot, omdannet gabbro ...
  • grønt

    substantiv grønn fargetone, grønt fargestoff, stoff, klesdrakt av grønn farge grønne vekster, plantergrønnsaker ...
  • grønnskimrende

    adjektiv som skimrer i grønn farge jf. grønnskimmer ...
  • sommergrønt

    substantiv grønn farge som eng og skog har om sommeren ...
  • vårgrønt

    substantiv friske, lysegrønne vekster, planter om våren, jf. vintergrønt, lys grønn farge slik som vegetasjonen har om våren ...
  • grønnfarge

    substantiv grønn farge ...
  • krysolitt

    substantiv edel varietet av olivin, grønn, gjennomsiktig smykkesten ...
  • lustre

    substantiv glans, emaljefarge med metallisk glans, kipret stoff med fin, matt glans ...
  • lysegrønn

    adjektiv som er av lys grønn farge, umoden jf. grønn ...
  • fond

    substantiv avsluttende element i enden av en akse, særlig bygning i enden av et gateløp eller bakvegg på en scene, bakgrunn (i et bilde, for en utsmykning) jf. fondbygning, fo...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt