Det Norske Akademis Ordbok

grø

grø 
verb
BØYNINGgrør, grødde, grødd, grøing, grøding
UTTALE[grø:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt grǿða; beslektet med gro; se også grøs
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 få til å gro, vokse
1.1 
refleksivt
 
grø seg
,
grøs
 spire og gro
; stå i frodig vekst
SITAT
  • der frugtes og grødes en sommernat
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 76 1904)
2 
dialektalt eller arkaiserende
 få (sår) til å gro
SITATER
  • det er bare et stiksaar, jeg grør det med lysol!
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 173 1915)
  • lunhet og grødning strømmet ind i hendes legeme
     (Sigrid Undset Husfrue 93 1921)
     | legedom
2.1 
som s-verb (med refleksiv betydning)
 
grøs
 om sår
 heles
; leges
SITAT
  • jeg [kan] ikke kjende at min sjæl grødes mere, om jeg ligger her [på sotteseng] længer
     (Sigrid Undset Husfrue 331 1921)