Det Norske Akademis Ordbok

gotikk

gotikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gotikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gotikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[goti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gothique 'gotisk'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i bestemt form
 kunsthistorisk periode i siste del av middelalderen (ca. 1150–1525)
SITATER
  • filosofen Barthes pleide å sammenligne [bilen] med gotikkens katedraler, en fullkomment magisk gjenstand
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 43 1985)
  • mot slutten av gotikken oppstod det … en ny verdslig maktfaktor i tillegg til konge og adel. Det var byene
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 58 1995)
  • det var hans [dvs. professorens] overbevisning at den tyske gotikken, til tross for at den hadde mottatt sine avgjørende impulser fra Frankrike, var uttrykk for et autentisk, nasjonalt åndsfellesskap
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 85–86 2014)
2 
stilart fra gotikken
; gotisk stil
SITATER
  • hverken den antike [arkitektur] eller dens senere affødninger tiltaler mig dog saa meget som gothiken
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVI 102)
  • gotikken seiret i Norditalia, i Siena, Firenze, Orvieto
     (Børre Qvamme Italia 90 1955)
  • Maria am Gestade, med sitt praktfulle tårn, et gotikkens filigrane underverk
     (Elsbeth Wessel Wien 73 1999)
  • også i Stephansdomen spiller gotikken på andre registre enn det gravitetiske
     (Elsbeth Wessel Wien 92 1999)
     | jf. gravitetisk
  • gotikkens ville og dystre ornamentering
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)