Det Norske Akademis Ordbok

gotikk

gotikk 
substantiv
BØYNINGen; gotikken
UTTALE[goti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gothique 'gotisk'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i bestemt form
 kunsthistorisk periode i siste del av middelalderen (ca. 1150–1525)
SITATER
  • filosofen Barthes pleide å sammenligne [bilen] med gotikkens katedraler, en fullkomment magisk gjenstand
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 43 1985)
  • mot slutten av gotikken oppstod det … en ny verdslig maktfaktor i tillegg til konge og adel. Det var byene
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 58 1995)
2 
stilart fra gotikken
; gotisk stil
SITATER
  • hverken den antike [arkitektur] eller dens senere affødninger tiltaler mig dog saa meget som gothiken
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVI 102)
  • gotikken seiret i Norditalia, i Siena, Firenze, Orvieto
     (Børre Qvamme Italia 90 1955)
  • Maria am Gestade, med sitt praktfulle tårn, et gotikkens filigrane underverk
     (Elsbeth Wessel Wien 73 1999)
  • også i Stephansdomen spiller gotikken på andre registre enn det gravitetiske
     (Elsbeth Wessel Wien 92 1999)
     | jf. gravitetisk
  • gotikkens ville og dystre ornamentering
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)