Det Norske Akademis Ordbok

gondolier

gondolier 
substantiv
BØYNINGen; gondolieren, gondolierer
UTTALE[gåndolje:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk gondolier, fra italiensk gondoliere; til gondola; se gondol
BETYDNING OG BRUK
om italienske forhold
 gondolfører
SITATER
  • selv de verste utgaver av Venedigs gondolierer eller Neapels drosjekusker vekker her min vemodige lengsel
     (A-magasinet 05.03.1932/14)
  • han heiste seg frem med den lange staven, som en gondolier i kanalen
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • en gondolière … glir forbi i sin farkost
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 81 2011)