goling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; golingen, golinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
golingen
ubestemt form flertall
golinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[go:`Liŋ], [go:`liŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Gol med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor på eller er fra Gol i Buskerud
SITAT
-
golingerne har også hat vet på det(Knud Knudsens livsminner 162)