Det Norske Akademis Ordbok

godsbesitter

godsbesitter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Gutbesitzer; jf. besitter
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
SITATER
  • hendes mand, den danske godsbesidder, efterlader hende saa meget
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/1 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • en ung enke, datter av en godsbesidder
     (A-magasinet 03.02.1927/7)
  • tilreisende honoratories [strømmet til hagefestene] fra Christiania, verkseiere og godsbesittere fra andre herregårder
     (Daniel Haakonsen Henrik Ibsen 42 1981)