godgutt substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd god BETYDNING OG BRUK muntlig, ofte brukt i kjærlig tiltale god gutt ; gromgutt | jf. godjente EKSEMPLER en ordentlig godgutt mors godgutt SITAT Mylene rufser ham i håret og sier at han er godgutten hennes (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)