Det Norske Akademis Ordbok

goddæmt

goddæmt 
adjektiv
UTTALE[go:`demt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'av god beskaffenhet', annet ledd avledet av dåm; jf. goddåm
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, om kar, kopp e.l.
 som nylig er rengjort og lukter friskt og godt
2 
dialektalt
 sunn og frisk
SITAT
  • hun må la [kua] ligge tørt så hun holder sig ren og goddemt
     (Magnhild Haalke Åkfestet 113 1936)
3 
dialektalt
 fornøyd og blid