goddåm substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI annet ledd dåm; jf. adjektivet goddæmt BETYDNING OG BRUK dialektalt god, frisk, ren duft SITAT [han] pustet langt ut og drog igjen til sig den bittersøte goddåmen fra hagen og den regnvåte skogen (Hulda Garborg Grågubben 58 1925)
